Vippe

  Home   Prinsipper   Motivasjon   Tunnel   Høydehopp   Lengdehopp   Slalåm   Hjul   Møne
 

  
Vippa har følgende dimensjoner: Bredde 30 cm, lengde ca 375 cm, høyde ca 62 cm.  
Innledning
Under innlæringen av vippa må vi være spesielt omtenksom. Opplever hunden ubehagelige overraskelser på dette hinder, kan han få stor motvilje mot vippa. Da tar det ofte lang tid før han tar vippa raskt, selvstendig og uten feil.
Selv når hunden klarer dette hinder uten hjelp, bør du fortsatt være på vakt: Det kan fremdeles forekomme "uhell" som fører til at hunden blir skremt og deretter vegrer seg å gå over. Et slikt problem kan i noen tilfeller bli ganske langvarig.
 
Ta deg god tid under innlæringen. Å gå for fort fram, kan føre til tilbakeslag som krever mye tid og arbeid.
 
Hundene blir ofte redd fordi vippa
er høyt
beveger seg
slår hardt i bakken. 		 

Redusere vanskeligheter
De færreste vipper kan nedjusteres i høyden.

Får du hunden ikke opp på en vanlig vippe, kan du i
starten trene med et brett som ligger på en vedkubbe.

 
  Enda bedre er det hvis du kan bruke overdelen av den originale vippen på en kubbe.
 

Under innlæringen skal du eller en hjelper hindre at vippa beveger seg raskt.

Føreren holder vippa fast og senker denne langsomt ned, både for å hindre rask tipping og at den slår hardt i bakken.
  Vi oppfører oss slik at hunden ikke føler vår egen usikkerhet, men er hele tiden "på vakt". Vi viser oss avslappet, og føreren gir uttrykk for tilfredshet og belønner rolig, mens hunden er på vippa.
Lærer hunden at den kan stoppe ubehag ved å hoppe ned fra vippa, vil den alltid velge denne løsningen for å slippe unna.  

Når de føler seg usikker, forsøker mange hunder å hoppe sidelengs ned fra vippa. Dette bør vi unngå.

På dette bilde ser vi at føreren (med line i hånden) konsentrerer seg på hunden, vår assistent holder vippa. Else (i rødt) har gått ved siden av hunden for å hindre at den hopper av.

 
 

Metoden forutsetter at hunden aksepterer nærheten av disse hjelpere. Denne hunden trives med mye folk rundt seg.
 
  Føreren og spesielt hjelperne bør snu overkroppen vekk fra hunden. "Fronter" man en hund, kan den oppfatte dette som truende.

 

Framgangsmåter under innlæringen
Hunder, som vi kan løfte (og som er vant til å bli løftet), setter vi i starten midt på den nedgående delen av vippa og la dem gå ned (belønning på kontaktfeltet).
Så setter vi dem høyere og høyere opp (vippa må holdes hele tiden godt fast). Belønn i hvert fall nederst på kontaktfeltet.
Først når de flere ganger har gått hele lengden ned, innfører vi tipping som del av øvelsen. Dette er den mest sikre innlæringsmetoden (baklengs-kjeding).
 

 
Nekter hunden å ta godbiter, er den meget stresset.  
 		 Skeptiske hunder kan vi prøve å tilvenne til tipping mens de står i midten av vippå med føreren på deres side. Hjelperne tipper vippa ganske forsiktig litt opp og ned, mens føreren gir ros og godbiter. Står hunden under synlig stress i en lengre periode under øvelsen, bør vi ikke fortsette, men heller ta en pause eller trene på andre hinder - kanskje vente med ny trening på vippa til neste dag.

 
  Mange mener at man ikke bør trene på vippa før hunden kan bommen. Dette er vi ikke enig i. Vi har sett mange hunder som stresset mer på bommen enn på vippa.
 
Hjelperen holder vippa fast og lar den tippe langsomt, så snart hun føler at hundens vekt på vei oppover ville ha bevirket en tipping. Slik lærer hunden hvor hans "tipp punkt" er.    

Her kommer den vanligste måten for innlæring:

Føreren leder hunden over hele hinderet.

 
  Føreren belønner hunden under tippingen.
 
Noen få hunder vil springe så raskt framover, at en line gjør nytte for å bremse dem.  
 

 

På vippa er bruk av line ofte en fordel, ikke minst for å hindre at hunden hopper av. Mange hunder er vant med at føreren bestemmer når de er i line, og de  føler seg mer sikker når de er i bånd. Men du bør aldri dra hunden framover.

 
  Legg merke til hvordan hjelperen  unngår å "fronte" hundene.

 

Litt mye "fronting", men denne hunden tåler dette.

  
 

Videre uten hjelper
Når hunden føler seg trygg på vippa trekker hjelperne seg tilbake og føreren må gjøre hele jobben selv.
Vi mener at det fremdeles er viktig at du holder vippa  fast.
Så lenge alt går uten problemer kan du etter hvert senke vippen raskere ned. Igjen vil vi advare mot at du går for rask fram. Kanskje kunne du komme fortere i mål, men tar du for store sjanser er det fare for at hunden blir skremt. Da må du kanskje begynne på nytt helt fra starten, og nå kan det bli vanskeligere enn ved deres første forsøk.
Jo lenger du venter med å la vippa falle fritt, jo større er sannsynligheten at hunden kommer til å like dette hinder.

 
 

 
 

Et godt eksempel.
 
  Når vippa står fritt...

...skal hunden selv finne sitt "tipp-punkt" på hinderet,

  Legg merke til roen som føreren stråler ut...
Bruk føringshånden for å styre hundens retning og fart.  
 

og du bør legge vekt på at den går helt ned på kontaktfeltet.

 

  
 

 

 Når hunden er blitt vant til tipping, belønner vi etter at vippa har slått i bakken, og mens hunden berører kontaktfeltet helt nederst.

  

 

 

For "Viderekomne":

Å lære hunden at den inntar sitt "tipp punkt" og tipper vippa derifra, fører til en sikker mestring, men går da senere på bekostning av fart og tid. 

Vippa kan tas raskere hvis man lærer hunden til å løpe nesten helt opp og stoppe på det nedadgående kontaktfelt.

 "Signalet" for hunden at han skal løpe videre blir da at vippa slår i bakken. Han kan til og med hoppe av sidelengs, hvis neste hinder står i en slik retning. Med denne metoden unngår vi kontaktfelt-feil og kan derfor holde større avstand fra hunden. 

Men for denne metoden trenger du en hund med pågangsmot, som ikke bryr seg når vippa slår hardt i bakken. 

 

 

Til toppen av siden

 
 
 
  Bommen   Vippe   Bordet   Kontaktfelt   Føring   Kombinasjoner   Tempo   Stevner   Home