Tunnelen ( pølsa: se nedenfor)

Velger du en innlæringsmetode som passer for din hund, egner tunnelen seg bra som første hinder for nybegynnere. 

Du bør ikke forvente, at din hund så uten videre på kommando løper gjennom tunnelen ved første forsøk, selv om en slik framgangsmåte i noen tilfeller kan gi et godt resultat. Men de fleste hunder vil stoppe foran inngangen, løpe forbi tunnelen eller vil snu i hinderet og komme tilbake ut av inngangen. Hvis dette skjer, har hunden lært noe "galt" - og verre blir det, hvis du forsøker det samme om igjen uten at det lykkes: Da begynner dette atferd å feste seg hos hunden som en vane.

Hvis man nå opptrer truende eller straffer hunden, vil den oppfatte tunnelen som ubehagelig. Dette må vi unngå !

I starten har det liten betydning, om hunden lærer et hinder fort. Under innlæringen skal hunden helst føle seg trygg og oppleve at han løser oppgaven og får belønning og ros. Derfor er det best å begynne så enkelt som mulig og gjøre oppgavene etter hvert vanskeligere i små steg. 

Tunnelen skal derfor i starten ikke være bøyd, slik at man kan se gjennom den. "Å se lyset i tunnelen" er for mange hunder en forutsetning for at de tør å løpe gjennom. Den bør også skyves sammen, slik at den er så kort som mulig.  Når hunden mestrer denne korte tunnelen, gjør vi den etterhvert lengre,  og til slutt bøyer vi den i små steg, til den har formen av en "U".

Viktig:

Sørg for at tunnelen ligger stødig og ikke kan rulle sidelengs. Den skal være tørr og ren. Kaster du godbiter inn i tunnelen, kan hunden kanskje bli i hinderet og gjennomføre søk. Andre hunder kan forstyrres av lukten som godbiter etterlater seg. (Av den grunn er vi imot at godbiter legges direkte på bakken eller på et hinder. Skal du legge godbiter ut, bør du alltid bruke et fat!). En tunnel av metall kan lage "skumle" lyder, når hunden løper gjennom. I så tilfelle kan du i starten legge et teppe eller en løper inn i tunnelen. Ikke rop direkte inn i tunnelåpningen. Det blir et ekko, som kan skremme hunden. Selvfølgelig må heller ingen slå på eller spenne mot tunnelen, mens en hund oppholder seg i denne!

Du kan velge en av følgende metoder:

1.

Føreren kryper baklengs gjennom tunnelen og lokker hunden med seg.

2.

En hjelper tar hunden og leder den inn i inngangen, mens føreren sitter ved utgangen og lokker hunden til seg gjennom tunnelen.

3.

Føreren står med hunden ved inngangen og kaster en ball gjennom tunnelen. Hunden løper etter.

4.

5.

men hun vil snart gå over til metode 6, slik at hunden ikke blir vant til å vente på en godbit direkte ved utgangen.

6.

Ved neste forsøk kunne Brit gjerne løpe litt fortere for å dra hunden enda lenger vekk fra utgangen, før den får sin belønning.

7.

Noen få ganger har vi opplevd at en hund ikke på noen måte var villig til å gå i en vanlige tunnel. I slike tilfeller har vi til slutt løst problemet veg hjelp av en leke-tunnel fra IKEA.

IKEA-tunnelen er kort og virker romslig og gjennomsiktig. Det var aldri problemer å få hundene gjennom denne. Etter at hunden har prøvd denne tunnellen flere ganger og oppnådd gode belønninger, "overlistet" vi hunden ved å sette IKEA'n inn i inngangen til en vanlig tunnel.

Denne metoden var noen ganger vår "siste redning" under nybegynnerkursene.
Idéen kommer fra vår trener Siri Linnerud, som du skimter i bakgrunnen i høyre bilde.

***** 

Det er bedre å gå langsomt fram enn å risikere at hunden gjør feil. Når metoden nr. 6 går bra, kan vi etter tunnelen sammen med (eller foran) hunden løpe direkte mot et annet hinder (som hunden kan) og belønne først etter at dette er tatt. 

Videre utvikling

Ovenfor har vi allerede pekt på viktigheten med å gi lyd fra seg, mens hunden er i tunnelen.

Til toppen av siden

Pølse

Det er mange likhetstrekk under treningen med tunnel og pølsa. 

Hovedforskjellen er at hunden ikke ser lyset fra utgangen, men må "bore" seg gjennom duken. Under våre nybegynnerkurs trener vi ikke med pølsa når duken er våt. Spesielt små hunder misliker en klissvåt pølse og kan få en sterk motvilje mot dette hinder. Enda verre er det hvis hunden "setter seg fast" i pølsa, fordi duken ikke er lagt rett ut. Slike opplevelser i starten kan føre til, at hunden også senere vegrer seg å gå gjennom pølsa, og at denne kan bli et problemhinder.

Du kan bruke de samme metodene som under innlæringen av tunnelen.

Igjen lærer hunden trinnvis, og det nye er altså at den skal "bore" seg gjennom duken.

fortsettes...

Til toppen av siden

Vi trener videre:

Når hunden "kan" tunnelen/pølsa, og tar den alltid sikker på kommando, bør du endre ditt treningsopplegg og gjøre dette vanskeligere.  Men husk på: Det er ikke "fair" å gjøre ting vanskelig uten samtidig å gi den hjelpen, som sannsynligvis fører til at hunden klarer oppgaven. Gjør han ikke det, var oppgaven for vanskelig for den, og du har ikke gitt tydelig hjelp.

Når du trener videre med tunnelen, kan du lett gjøre en stor feil. Du kan ta det som en selvfølge at hunden mestrer dette hinder. Uten at du selv merker dette, gir du aldri mer ros eller belønning når han kommer ut av hinderet - derimot uttrykker du skuffelse når den feiler. Hunden registrerer dette, og litt etter litt blir hinderet uinteressant for den. Begeistringen blir borte. Husk på at du av og til skal juble og belønne stort  når han kommer ut. Selv om du nå trener for "høyere" mål. Disse er følgende:

1. Å kunne "sende" hunden inn i tunnelen fra større avstand.

2. Å forhindre at hunden løper inn i en fristende tunnel-inngang.

Kombinasjonen nedenfor skal forklare fordelen ved å kunne "sende" hunden fra avstand:

Tunnelen egner seg best av alle hinder til å "fjerne" seg fra hunden. Derfor svarer det seg å trene mye på dette. Mange hunder vil bare løpe gjennom tunnelen, hvis de har en følelse at føreren er parallelt til dem på utsiden. Vi skal komme tilbake til, hvordan du bør trene på at hunden blir selvstendig...

Har du fått dette til, og hunden er blitt riktig ivrig til å løpe selvstendig inn i tunnelen, kommer det et nytt "problem": Hunden vil ta tunnelen i tide og utide !

Til toppen av siden