Milo fra Tyskland

Møne


  Home   Prinsipper   Motivasjon   Tunnel   Høydehopp   Lengdehopp   Slalåm   Hjul   Møne  
 

  

Høyden på mønet er for store hunder 190 cm, for mellomstore og små hunder 170 cm.  
 

 
Mange hunder nøler i starten ved å gå over dette hinder, og noen blir direkte redd. Vi har i utlandet hørt om en "innlæringsmåte" som er helt utrolig: Hunder som strir imot blir ganske enkelt dradd i bånd over mønet.
Vil den ikke så skal den...

  Du må aldri bruke tvang eller makt. Spesielt ikke når hunden er redd.
 

Du er altfor glad i hunden din for å gripe til slike metoder. Du tenker framover og ønsker at din hund liker mønet og vil ta dette hinder med stor iver.

Selv om du da som mange andre kanskje vil få problemer med kontaktfeltene. Om dette vil bli tilfelle, oppdager du allerede tidlig under innlæringen. Da bør du ta kontaktfeltene umiddelbart på alvor. Disse er den virkelige utfordringen med dette hinder, vegringer eller andre feil på mønet forekommer så godt som aldri etter innlæringen.

Men helt i starten gjelder det altså at hunden skal miste respekten for høyden og løpe over mønet.

 

 
 

 

 

Hunden skal berøre kontaktfeltene (her mørkegrønne) ved opp- og nedgangen.

Før du begynner, må du forsikre deg om at mønet står stødig.  

 

 

 

 

 

Innlæring 

Har du et møne som kan justeres i høyden, er innlæringen ingen problem. Du begynner med lavest mulig høyde og leder/lokker hunden over. Belønn gjerne flere ganger på veien over, og i hvert fall rett før hunden forlater kontaktfeltet på nedad gående side. Og du skal helst belønne med den hånden som er på hundens side. Hvis du bruker motsatt hånd for å belønne, dreies din overkropp mot hunden, noe som kan påvirke hundens bevegelsesretning på en uønsket måte (se føringshånd).
I små trinn øker du etterpå mønets høyde til det normale.

Vi anbefaler at du satser på litt fart. Dette fordi det da blir mye lettere for hunden å komme opp på hinderet når det har større høyde. 

 

 

 

  Det er vanskelig og ubehagelig for en hund å gå over et møne i full høyde. Uten fart kan den gli ned og må "trekke seg oppover".
 

Full høyde
Har du et møne som bare kan brukes med full høyde, kan innlæringen bli ganske krevende. Men blant flere 100 nybegynnere har vi fremdeles ikke opplevd et eneste tilfelle, hvor det var umulig å få hunden over hinderet.
Under oppfølging av våre nybegynnere viser det seg ofte, at hunder som i starten  var meget skeptiske mot mønet og ville ikke gå opp, gjør det ganske bra senere. Dette kanskje, fordi deres fører allerede i starten har lært at man ikke kan ta noe som helst for gitt, men må anstrenge seg for å komme i mål. Man blir gjerne tidlig en god trener for sin hund, hvis man ser den minste framgangen med glede og bevissthet, og ikke tar gode resultater for gitt.

 
  Hvis din hund virker "pysete" under sine første forsøk, må du ta hensyn til dette. Men du har ingen grunn til bekymring.
 
 

Først forsøker vi, om vi kan lede vår hund med føringshånden over mønet.  

Vi holder gjerne en godbit eller en leksak i hånden.

  Riktig bruk av vår    føringshånd er viktig under innlæring av kontaktfelthinder.
Les mer>>
  Vil hunden ikke gå over hinderet, bør du ikke prøve det samme om igjen, men bruke andre metoder:   

 Med små hunder, som kan løftes og som er vant til å bli løftet opp, begynner vi "baklengs".

 

 

Føreren setter hunden på den nedad gående delen av hinderet med hodet i retning bakken og lokker den med en godbit ned. Belønningen gis på kontaktfeltet. Deretter sette føreren hunden på toppen av hinderet og leder den nedover. Så settes hunden på oppad gående side nesten på toppen og den ledes over toppen og ned. Osv.

 

En annen metode er at du selv setter deg på eller legger deg over toppen av mønet og lokker hunden opp til deg.
Denne metoden egner seg også for store hunder.
Om du belønner når hunden er kommet opp til deg eller om du umiddelbart "drar" den videre over toppen og nedover før belønningen kommer, er avhengig av hvor vanskelig oppgaven er for hunden.
 

 

 En metode som vi flere ganger har brukt som "siste mulighet" for store hunder som ikke ville sette en fot på dette hinder, er følgende: 

 

 

 

 

Hvis den store hunden er meget interessert i en annen hund, og denne hunden "kan" dette hinder, kan du la de to leke med hverandre og så sende den "sikre" hunden over mønet. Vi kan nesten garantere at den "skeptiske" hunden springer etter.

 

 Gjør man dette to-tre ganger, har den skeptiske hunden mistet respekten for hinderet, og kan trenes "normalt" med føringshånden etterpå. Vi mener at dette er en forsvarlig metode på mønet (men ikke på bommen og aldeles ikke på vippa). 

 

 

Kontaktfeltene på mønet må tidlig tas på alvor. Spesielt på den nedad gående delen av hinderet. Her spiller vår føringshånd og kroppsholdning en viktig rolle.

 

 

 

 føringshånden er en "target" som leder hunden opp på kontaktfeltet...

 ...og "drar" den derette videre med seg.

 Denne teknikken egner seg bra for de fleste nybegynnere. Du må være foran hunden eller ved siden av den, noe som i denne fasen ikke er vanskelig.
Med våre nybegynnere prøver vi alltid først denne måten. Føreren skal helst unngå å vende sin overkropp mot hunden, fordi dette kan føre til at hunden går sidelengs eller stopper. Vi ønsker at hunden hverken hopper eller stopper, men traver rett fram over kontaktfeltene.

 

 

Noen hunder er allerede fra starten så ivrige, at vi ikke kan styre dem med føringshånden på dette hinderet. Da er vi nødt til å stoppe hunden på kontaktfeltet, og kanskje la han sitte der. Dette får vi som regel best til ved å "fronte" den og signalisere "stopp!" med hele kroppen.

Les mer i vårt kapittel om kontaktfeltene.

  

 
 
  Bommen   Vippe   Bordet   Kontaktfelt   Føring   Kombinasjoner   Tempo   Stevner   Home